Julen bringer med seg gaver man trenger

Etter at gavepapir og bånd var ryddet unna kunne man tilfreds konstatere at julen i år brakte ikke gull, myrra eller røkelse.

Men i stedet ble det øks, stekepanne, hengekøyer og turhåndkler som vil bli brukt flittig i 2011 og videre.

Å få sånne gaver er jo helt strålende, men det forplikter jo også litt. Nå kan man jo ikke sitte hjemme hele neste år og ikke bruke utstyret.

Men det var jo heller ikke meningen, allerede i går begynte praten og planene om diverse turer.

Når til og med familiemedlemmer ønsker å være med på tur så er det jo ekstra inspirerende.

Av Laboline fikk jeg en øks, ønsket meg en skikkelig en og det fikk jeg. Men trodde kanskje ikke at den kom nå til jul, jeg fant nemlig min gamle speiderøks her om dagen, sliten og stygg men med gode minner. Kunne sikkert fått fikset den opp, men nå som den nye ligger på bordet og ber om å bli tatt med på tur så er valget enkelt.

Øksen er svensk og kommer fra Gränsfors bruks.

Stekepanne som kan brukes på bål er supert, den som er med i stormkjøkkenet tåler ikke så mye varme og nesten smelter på bålet. Egg og bacon må testes om ikke lenge tror jeg, kanskje nyfisket abbor også.

Så nå venter vi vel egentlig bare på å komme oss ut i vinter, ski og isfiske med overnatting høres jo ikke så dumt ut.

Labb

Laboline samler geocacher i alle landets fylker

Første funn i Aust-Agder

Jeg har bedrevet denne sporten i omtrent halvannet år og har til nå funnet bortimot 550 geocacher. Disse funnene er gjort i Norge, Sverige, Danmark, Nederland og Italia. Det er morsomt å cache også i andre land enn her hjemme, men hovedmålet jeg har satt meg er å logge funn i alle landets fylker.

I oktober kunne jeg med glede logge mitt første funn i Aust-Agder under et besøk på Hovden og Bykle i slutten av oktover. Det var kaldt, vi var feil kledd, det snødde, regnet og sluddet om hverandre, og bakken opp til cachen var bratt og kald. Men jeg SKULLE finne denne cachen. Vel framme begynte vi å lete etter boksen. Heldigvis var koordinatene på cachen såpass gode, at vi fant rimelig fort. Begge var vi glade for at det ikke var mer snø, da kunne letingen ha blitt betydelig vanskeligere og kaldere.

Fylker jeg har funnet cacher i til nå;

• Akershus
• Aust-Agder
• Buskerud
• Hedmark
• Nord-Trøndalag
• Nordland
• Oppland
• Oslo
• Sør-Trøndelag
• Telemark
• Troms
• Vestfold
• Østfold

Fylker som nå gjennstår er: Finnmark, Hordaland, Møre og Romsdal, Rogaland, Sogn og Fjordane, Vest-Agder.

Og jakten fortsetter!

Det er vanskelig å ikke digge landskapet

Full vinter på Hovden

Midt på fyklesgrensa: Aust-Agder - Telemark

Det krydde av lemmenspor i snøen...

... ikke alle var like heldige.

Søndagsmiddag i minusgrader ved Nøklevann

Tynt islag på Nøklevann

Det begynner bli kaldt nå når vi har gått noen dager inn i november. Men det skulle ikke stoppe oss! Utstyrt med en pakke grillpølser, lomper og ketsjup og mange lag med varme klær, gikk turen til Nøklevann.

Vi er mest kjent her med kano, og å ta seg fram til fots føltes nesten litt uvant. Vi ble raskt skeptiske til om vi ville få brukt fiskestengene vi hadde tatt med oss, for det lå is på vannet. Det var ikke et tykt lag, men en vanlig wobbler ville ikke gå igjennom dersom den ble kastet ut.

En hyggelig liten tass på tur med mor og far stoppet oss på veien og fortalte at det var plass til oss like nedenfor leirplassen deres. Vi takket høflig, og forklarte at vi måtte gå lengre inn for å se om vi fant vann uten is. 

Det gjorde vi. Det var ikke antydning til is så snart vi kom ut på "åpent vann". Men det ble ingen fangst denne gangen heller, til tross for at vi så fisken vake.

Vi var ute omlag kl. 14.00. Klokken 17.10 var det bekmørkt. De aller fleste andre hadde gitt opp og gått hjem for lengst. Vi puslet med bålet, fisket litt til, før vi utstyrte oss med hodelykter og fulgte stien hjem i mørket rundt klokken 18.30. 

Det er ikke noe problem å være ute på denne tiden av året. Bare husk å kle på deg godt med klær og skal du bevege det ute i mørket er lommelykt nødvendig.

Søndagsmiddagen er straks servert!

Ingen fisk i dag heller. Godt vi har med pølser :-)

Sola kryper ned, og det blir mye kaldere.

Fysisk bevis på kulde

Bannock - indiansk brød stekt på bål

Litt svidd, men lukter og smaker ikke dumt

Labb kan mye som jeg ikke kan. Han hadde blant annet hørt om bannock - et brød som stammer fra indianerne, og det stekes på bål.

Matlaging er gøy, og matlaging utendørs er intet unntak. Labb gjorde meg oppmerksom på denne oppskriften, og jeg satte igang dagen før vi dro på tur.

Oversatt til norsk, blir oppskriften omtrent som dette;

12 dl hvetemel (eller annen type mel)
4 tsk bakepulver
1 tsk salt
1,2 dl melkepulver
2-3 ss margarin

Bland sammen alle ingrediensene med fingrene til det er jevnt. Oppbevar i lufttett beholder. Bland i vann til en myk deig like før du steker den. Brun i en stekepanne på lik måte som en pannekake.
3,5 dl melblanding blir lunsj til to personer.

---------------------------

Det ble noe feiling og prøving før vi syntes det ble ok. Vi laget en variant med rosiner i, noe vi begge syntes fungerte strålende.

Første versjon av brødet ble for fuktig og varmen ble for høy. Vi har heller ingen skikkelig stekepanne, og ønsker oss en slik Villmarkspanne som dette til jul :-) Vi brukte det vi hadde og det var stekepannen til stormkjøkkenet, med en liten dæsj olje i bunnen.

Neste versjon av brødet ble noe bedre, men fortsatt litt for løst og noe svidd i bunnen.

Tredje forsøk ble ikke så dumt (dette har vi desverre ikke bilde av), vi klarte regulere varmen bedre og deigen var fastere.

Varmt, nystekt brød på bål er absolutt ikke å forakte på tur! Dette skal vi prøve igjen. Til perfeksjon!

Tredje forsøk, og deigen skal ikke være med klissete enn dette

Frognerseter til Sognsvann via Ullevålseter

Rene påskestemningen i solveggen på Frognerseteren.

Igjen ble det vakre høstværet utnyttet og denne dagen gikk turen med bane (og buss for bane fra Majorstua til Frognerseter). Labb er fortsatt kraftig forkjølet og holder seg klokelig innendørs. Jeg hadde hyggelig selskap av en venninne, og hennes lille datter som for det meste sov godt i vognen sin.

Lokale spesialiteter; hjemmelagede bærcoockies.

Frognerseter ble første stopp før vi tok fatt på turen. Ja, vi lot oss friste... Det var rene påskestemningen å sitte i solveggen med en kopp varm kakao med krem. Godt å kunne unne seg slike godsaker når man tross alt skal ut på tur :-)

Begge hadde vi gått ruta på ski flere ganger tidligere, men aldri til fots. Usikre på hvor lang tid det ville ta å gå hele strekningen, valgte vi å gå uten for mange avstikkere. En liten Geocache og noe soppsanking ble det selvsagt plass til da :-) Traktkantarellen er flott nå!

Jeg har på min gps markert steder jeg skal tilbake til for å lete etter sopp.

På Ullevålseter er det alltid like hyggelig, og den hvite rare hesten var tilstede også i dag. Den var ikke fullt så interesserte i oss nå, som den pleier å være når den kommer og spiser brødskivene ut av matpakka vinterstid. Kanskje like greitt.

Etter at liten og stor hadde fått seg noe å styrke seg på, gikk ferden videre mot t-banen på Sognsvann. Vi konstaterte at det var supert å gå denne ruta også til fots, men det går overraskende mye langsommere enn med ski på beina.

Fem timer etter ankomst på Frognerseter, kunne vi sette oss på første bane mot byen. Litt matte og veldig fornøyde.

Et noe uvant syn for oss begge; Ullevålseter UTEN snø.

Om du vil følge sporene til Pål Anders....

Den snodige, hvite hesten var på plass.

Sovende og lite interesserte i oss.

Is på pyttene og rim i gresset!

Høsten er her, og det er fisken også

Lenge så vi an været, faktisk helt til lørdagsmorgen.
Planen var at vi skulle ut til Vansjø med kano og telt. Jeg skulle gjerne sagt at vi er superflinke til å planlegge, men det er vi ikke. Pakking i siste liten er mere regelen enn unntaket med oss, men det betyr ikke at vi bommer på det vi tar med oss.


Som regel har det vært kortere turer på en eller to dager og vi har alltid for mye med oss, det gjør jo ikke så mye siden det bare er en kort tur.

Vi kom oss nå uansett av gårde, litt etter planen, med kano, telt og alt tilbehøret.

Etter en times kjøring var vi framme i Råde hvor kanoen skulle på vannet, utstyret på plass og fiskestengene klargjøres for bruk.
Da kommer helgens tabbe, boksen med wobblerne ligger igjen hjemme. Ikke det at vi bare skulle ha med wobblere men det er liksom de som jeg har hatt mest suksess med i Vansjø.

Nåvel, etter litt graving i fiskeveska dukket det opp en eske med en stor grønn/gul wobbler samt to mindre i fargene orange og blå.

Gentleman som man er så fikk Laboline den store grønne mens jeg nøyde meg med de mindre. Når sant skal sies så hadde jeg ikke så stor tro på den grønne fargen.

Så feil kan man ta, fisken var ikke bortpå mine små fine wobblere en eneste gang, men på den store grønne kunne de nesten ikke styre seg (en del overdrevent). Resultatet ble; 3 gjedder og tre abbor samt en som glapp (den har vi hørt før, har vi ikke?). Selv fikk jeg en bitteliten abbor som knapt nok var større en wobbleren.


Neste gang skal jeg i hvertfall ikke glemme de andre wobblerne, og da skal det bli kamp om fisken.

Det er liten tvil om at å fiske på høsten er mye bedre enn på sommeren, mindre folk er det rund om kring også. Det er til og med lov å fyre opp bål slik at man kan få seg en god kopp kaffe samt varmet seg litt.

Labb

Lykken er et sprakende leirbål

Laboline svir grillpølser

Helgen 9.-10. oktober var vi igjen ute og luftet vår nye kano og vi var tilbake i Vansjø. Vi hadde fulgt med på væremeldingene en stund, og det så riktig lovende ut. Dette slo da også til, og lørdags ettermiddag hadde vi funnet en fin plass å slå opp teltet vårt på Østenrødøya.

På denne turen hadde vi gjort noe lurt som vi ikke har gjort på tidligere turer. Nemlig å ta med en pakke grillpølser. Labb fikk tent opp et suverent bål, mens jeg slo opp lavvoen. Her var det god varme og det blir ikke mer kos enn å sitte i varmen fra et leirbål og svi pølser mens mørket senker seg.

Ny kaffekjele hadde vi også med oss (tusen takk, John!) og vi er begge enige om at bålkaffe - det må vi øve oss på, for det har vi ikke helt teken på.... Gode tips tas imot med takk!

Ny kaffekjele

Blikkstille vann, og flottere kan det neppe bli

En del kantareller har tapt seg på denne tiden, men det var med glede

 jeg kunne plukke en del fine, friske eksemplarer.

Fyrtøy på tur

Hva skal man ha med seg av fyrtøy på tur?

Noen sier fyrstikker, andre vil ha lighter og atter andre tar med tennstål.

Selv har vi med fyrstikker og tennstål. Men vi har vel ikke brukt noe annet enn tennstål siden jeg fant ut hvordan man bruker det.

Det er nemlig ikke bare og bare å få gnist ut av stålet. Jeg skjønnte prinsippet, skrap med den metalldingsen som fulgte med på selve tennstålet og det blir gnist.

Problemet er at det ikke ble gnist, trodde en stund jeg var helt evneveik og ga nesten opp.

Men etter en god stund med svette og stygge ord ble det gnist, først en liten, deretter ble de større og større og til slutt tok det fyr i bjørkeneveren.

Nå som den er brukt litt er det lett å få fyr, problemet med en ny er at man må få bort det belegget som er ytterst før det blir noe effekt på gnistene.

Jeg skal ikke si noe om forskjellen på de forskjellige produsentene av tennstål, til det har jeg ikke erfaring eller kunnskap nok. Men jeg er ganske sikker på at uansett hvilken du velger så vil du bli strålende fornøyd når du først får til teknikken.

Happy camping.

Labb

Fin ettermiddag med ny kano

Labb tester ny, fin rød kano.

Første lørdag i oktober var vi først i Sandvika for å hente vår splitter nye kano. Ivrige etter å prøve den, dro vi rett opp til Nøklevann for å teste den. Kjøreturen til Rustadsaga hjemmefra tar kun 15 minutter. Utrolig at man fra å bo midt i Oslogryta har så kort tid ut i "villmarken".

Det var litt småkaldt men vi fant fine, vindstille områder å padle i. Jeg benyttet også muligheten til å ta noen sveip i skogen og er svært lykkelig for min flotte fangst av piggsopp og traktkantareller.

I dag fyrte vi opp bål i skogen. Det er få ting som lukter så godt som et bål i skogen. Labb var svært fornøyd med å få fyr på bålet med tennstålet - ikke en eneste fyrstikk brukt!

Middag fra Drytech ble inntatt, etterfulgt at kaffe og litt fruktnøttsjokolade. Herlig! Under middagen hørte vi et tre falle på andre siden av skogen. Kunnne det ha vært en bever som felte nok et tre? Det var mengder av trær rundt oss som bar tydelig preg av effektive bevertenner. Da vi padlet tilbake på kvelden så vi et kraftig plast i vannet. Vi tror det var en bever som kastet seg ut i vannet. Det var desseverre for mørkt til at vi kunne se selve dyret.

Labb fikk også glimt av to rådyr i vannkanten. Selv hørte jeg dem da de løp unna. Tenkt at vi fortsatt bare er knappe 5 km hjemmefra. Ganske kult.

Fin stemning med bål.

Nydelige traktkantareller.

Spor etter bever.

Liten videosnutt, filmet med HTC Desire

Ny kano, valget er tatt

Mad River Freedom 16 RX

For litt siden var spørsmålet hvilken kano vi skulle kjøpe.

Det er en jungel av forskjellige merker, typer og for ikke å snakke om materialer.

Vi hadde noen kriterier å gå etter, holdbar, god lasteevne, stødig og ikke alt for tung.

Resultatet kunne blitt flere typer/merker, men vi endte til slutt opp med en Mad River Freedom 16 RX.

Hvorfor denne? Den ser ut til å være en mellomting mellom vann og elv i bruksområde, vi kommer nok mest bruke den i stille vann men jeg liker å ha muligheten til annen bruk. Lasteevne på 500kg må jeg si er bra, og vekt på 33kg er helt ok. Stødigheten er bra, spesielt den sekundere stødigheten.

Holdbar? Det vil tiden vise, men Royalex materialet er jo velprøvd og tror den fint vil holde i mange mange år.

Det avgjørende her ble kombinasjonen av kriteriene over og en veldig hyggelig høstpris.

Takk til Aktiv Fritid for hyggelig handel.

Det eneste vi trenger nå er en ny bil, kanoen er jo nesten dobbelt så stor som bilen vår.
.

Liten bil. Stor kano.

Tjeldsundets perle

Det tradisjonelle bildet på toppen av Vetten med Senja lagt der bak.

Siste helg i september ble i år, som i fjor, tilbragt i nord. Få steder er det så vakkert som i nord på denne tiden av året.

Lørdag gikk vi en tur sammen med mor til Kvitnesvetten. Vi var ganske så heldig med været og kun et par dråper kom fra himmelen. Noe blåsigt var det på toppen, så matpausen ble ikke veldig lang, men lang nok til at vi fikk signert turboka samt sporet opp en geocache og logget denne.

På vei ned valgte vi å ikke gå ned til Tjeldsundkroa der vi startet, men heller fortsette gjennom skogen noen kilometer til vi kom hjem. Underveis kunne vi følge med på de fine havørnene som sirkulerte over oss. Til sammen så vi tre ørner samtidig. I skogen skremte vi også opp et par feite ryper. Vi var ikke på jakt etter annet enn tyttebær og krøkebær, så de fikk fly i fred fra oss.

Vel hjemme hadde vi vært ute i 6-7 timer. Herlig å være ute på tur, og veldig godt å komme inn i varmen igjen!

Vakre høstfarger i marka.

Ørn!

Loggbok signeres etter lunsj er inntatt på toppen av Vetten.

Regnbue

Tjeldsundet sett ovenfra.

Tyttebærlikør

Tyttebær i Troms.

I år er planen å lage tyttebærlikør etter oppskrift. Jeg har googlet og kommet fram til den samme på alle stedene. Den er som følger;

4 dl tyttebær (i dette tilfellet fra Troms)
6 dl brennevin (60% fra Vinmonopolet etter tips fra betjeningen)
--------
3 dl sukker

Bær og sprit skal ligge på glass i en til to uker og vendes et par ganger i uken. Etter dette siles bærene av og sukker tilsettes. Etter dette skal det lagres i minst tre måneder - opp til ett år. Det er altså julelikøren for 2011 jeg lager nå :-)

Gåsetrekk - et sikkert høsttegn

Grågås på vei sørover.

"Gakk-gakk-gakk-gakk-gakk" kvakket det over hodene på oss. Et trekk med grågås på vei sørover passerte over hodene våre. Det er siste helg i september, og gjessene kvakker seg over fylkesgrensen fra Troms til Nordland.

God tur! Sees til neste år!

Sopplykke!

Høsten 2010 har så langt vist seg fra godsida når det kommer til sopp!

Som en god sopp-plukker røpers selvsagt ikke HVOR soppen er funnet - sorry!

Kantareller

Piggsopp

Traktkantarell

Trompetsopp

Disse soppene har jeg funnet på samme tur ett eller annet sted på Østlandet den siste uken ;-)

Kantarellfangsten var litt laber og det begynner å bli litt sent for gode kantareller. Da er det noe annet med piggsopp. Jeg fant de største og fineste eksemplarene jeg noen sinne har kommet over. Gøy!

Traktkantarellen begynner å bli veldig fin nå, men det var ikke de største forekomstene akkurat denne dagen. Prikken over i-en var at jeg kom over et felt med svart trompetsopp. Denne var desverre gått ut på dato, men nå har jeg funnet stedet og jeg skal tilbake neste år. Herlig!

Husk at dersom du skal plukke sopp må du KUN ta det du er 100% sikker på. Jeg har plukket sopp hele mitt liv, og kjenner godt de få sortene jeg plukker. Men dersom jeg skulle være bare 99,99% sikker på en sopp, lar jeg den heller stå. Better safe than sorry!

Mattilsynet har forøvrig en fin plakat over 8 sikre sopper.

Lørdagskaffe på Bogstad gård

Dressur av sauehund på Bogstad gård.

Etter å ha gjort unna dagens plikter og ærend, hadde vi plutselig noen timer til overs en lørdags ettermiddag. Vi var ikke langt unna, så vi bestemte oss for å ta turen innom Bogstad gård. En eplemuffins og varm kaffe i sola er aldri å forakte, spesielt ikke i så pene omgivelser som på Bogstad.

Da kaffe og kaker var inntatt, passet det fint å spasere en runde rundt gården. Et morsomt innslag var å se på hvordan de trente sauehunder. De sauene fikk kjørt seg!

Ikke mange hundre meter unna sporet vi opp en geocache. Og med det var vår lille ekspedisjon komplett :-)

Besøk på Grefsenkollen

Grefsenkollen på toppen

Tidligere i uken var Laboline en snartur i skogen sammen med en venninne. Turen gikk til Grefsenkollen. I nydelig vær er det få ting som er bedre enn å vandre med nesa ned i bakken på jakt etter små skatter. I dette tilfellet besto skattene av en håndfull blåbær som ikke hadde gått helt tapt enda, en liten neve tyttebær, noen få piggsopp og traktaktareller som trenger litt med tid på å bli store nok.

Vel framme på Grefsenkollen inntok vi en lunsj og en kaffe. Snakk om luksus :-)

På vei mot toppen ble det også tid til å lete fram og logge en geocache. En fin bonusopplevelse på turen. På tilbaketuren gikk vi langs veien og da tok turen fra toppen og ned til buss-stoppen på Akebakken ikke mer enn rundt 20 minutter om jeg ikke husker helt feil. Absolutt overkommelig for en rask liten utflukt.

Flott utsikt over Oslo

Dagens lille fangs og en geocache

Rimelig og bra tralle for kano

Skal du frakte kano på land uten hjelp av bil, kan det være veldig kjekt å ha en tralle. Selv en lett kano blir tung om du skal bære den noen hundre meter. 

Vi har kjøpt en tralle på Biltema til den nette sum av 299,-. Andre steder har vi sett traller for mellom 1000,- og 2000,-. Det er mulig disse trallene er mye bedre enn vår, men enn så lenge fungerer denne rimelige varianten glimrende til vårt bruk. Det følger med stropper til å holde kanoen på plass - og så er det bare å vandre avgårde.