Bannock - indiansk brød stekt på bål

Litt svidd, men lukter og smaker ikke dumt

Labb kan mye som jeg ikke kan. Han hadde blant annet hørt om bannock - et brød som stammer fra indianerne, og det stekes på bål.

Matlaging er gøy, og matlaging utendørs er intet unntak. Labb gjorde meg oppmerksom på denne oppskriften, og jeg satte igang dagen før vi dro på tur.

Oversatt til norsk, blir oppskriften omtrent som dette;

12 dl hvetemel (eller annen type mel)
4 tsk bakepulver
1 tsk salt
1,2 dl melkepulver
2-3 ss margarin

Bland sammen alle ingrediensene med fingrene til det er jevnt. Oppbevar i lufttett beholder. Bland i vann til en myk deig like før du steker den. Brun i en stekepanne på lik måte som en pannekake.
3,5 dl melblanding blir lunsj til to personer.

---------------------------

Det ble noe feiling og prøving før vi syntes det ble ok. Vi laget en variant med rosiner i, noe vi begge syntes fungerte strålende.

Første versjon av brødet ble for fuktig og varmen ble for høy. Vi har heller ingen skikkelig stekepanne, og ønsker oss en slik Villmarkspanne som dette til jul :-) Vi brukte det vi hadde og det var stekepannen til stormkjøkkenet, med en liten dæsj olje i bunnen.

Neste versjon av brødet ble noe bedre, men fortsatt litt for løst og noe svidd i bunnen.

Tredje forsøk ble ikke så dumt (dette har vi desverre ikke bilde av), vi klarte regulere varmen bedre og deigen var fastere.

Varmt, nystekt brød på bål er absolutt ikke å forakte på tur! Dette skal vi prøve igjen. Til perfeksjon!

Tredje forsøk, og deigen skal ikke være med klissete enn dette

Frognerseter til Sognsvann via Ullevålseter

Rene påskestemningen i solveggen på Frognerseteren.

Igjen ble det vakre høstværet utnyttet og denne dagen gikk turen med bane (og buss for bane fra Majorstua til Frognerseter). Labb er fortsatt kraftig forkjølet og holder seg klokelig innendørs. Jeg hadde hyggelig selskap av en venninne, og hennes lille datter som for det meste sov godt i vognen sin.

Lokale spesialiteter; hjemmelagede bærcoockies.

Frognerseter ble første stopp før vi tok fatt på turen. Ja, vi lot oss friste... Det var rene påskestemningen å sitte i solveggen med en kopp varm kakao med krem. Godt å kunne unne seg slike godsaker når man tross alt skal ut på tur :-)

Begge hadde vi gått ruta på ski flere ganger tidligere, men aldri til fots. Usikre på hvor lang tid det ville ta å gå hele strekningen, valgte vi å gå uten for mange avstikkere. En liten Geocache og noe soppsanking ble det selvsagt plass til da :-) Traktkantarellen er flott nå!

Jeg har på min gps markert steder jeg skal tilbake til for å lete etter sopp.

På Ullevålseter er det alltid like hyggelig, og den hvite rare hesten var tilstede også i dag. Den var ikke fullt så interesserte i oss nå, som den pleier å være når den kommer og spiser brødskivene ut av matpakka vinterstid. Kanskje like greitt.

Etter at liten og stor hadde fått seg noe å styrke seg på, gikk ferden videre mot t-banen på Sognsvann. Vi konstaterte at det var supert å gå denne ruta også til fots, men det går overraskende mye langsommere enn med ski på beina.

Fem timer etter ankomst på Frognerseter, kunne vi sette oss på første bane mot byen. Litt matte og veldig fornøyde.

Et noe uvant syn for oss begge; Ullevålseter UTEN snø.

Om du vil følge sporene til Pål Anders....

Den snodige, hvite hesten var på plass.

Sovende og lite interesserte i oss.

Is på pyttene og rim i gresset!

Høsten er her, og det er fisken også

Lenge så vi an været, faktisk helt til lørdagsmorgen.
Planen var at vi skulle ut til Vansjø med kano og telt. Jeg skulle gjerne sagt at vi er superflinke til å planlegge, men det er vi ikke. Pakking i siste liten er mere regelen enn unntaket med oss, men det betyr ikke at vi bommer på det vi tar med oss.


Som regel har det vært kortere turer på en eller to dager og vi har alltid for mye med oss, det gjør jo ikke så mye siden det bare er en kort tur.

Vi kom oss nå uansett av gårde, litt etter planen, med kano, telt og alt tilbehøret.

Etter en times kjøring var vi framme i Råde hvor kanoen skulle på vannet, utstyret på plass og fiskestengene klargjøres for bruk.
Da kommer helgens tabbe, boksen med wobblerne ligger igjen hjemme. Ikke det at vi bare skulle ha med wobblere men det er liksom de som jeg har hatt mest suksess med i Vansjø.

Nåvel, etter litt graving i fiskeveska dukket det opp en eske med en stor grønn/gul wobbler samt to mindre i fargene orange og blå.

Gentleman som man er så fikk Laboline den store grønne mens jeg nøyde meg med de mindre. Når sant skal sies så hadde jeg ikke så stor tro på den grønne fargen.

Så feil kan man ta, fisken var ikke bortpå mine små fine wobblere en eneste gang, men på den store grønne kunne de nesten ikke styre seg (en del overdrevent). Resultatet ble; 3 gjedder og tre abbor samt en som glapp (den har vi hørt før, har vi ikke?). Selv fikk jeg en bitteliten abbor som knapt nok var større en wobbleren.


Neste gang skal jeg i hvertfall ikke glemme de andre wobblerne, og da skal det bli kamp om fisken.

Det er liten tvil om at å fiske på høsten er mye bedre enn på sommeren, mindre folk er det rund om kring også. Det er til og med lov å fyre opp bål slik at man kan få seg en god kopp kaffe samt varmet seg litt.

Labb

Lykken er et sprakende leirbål

Laboline svir grillpølser

Helgen 9.-10. oktober var vi igjen ute og luftet vår nye kano og vi var tilbake i Vansjø. Vi hadde fulgt med på væremeldingene en stund, og det så riktig lovende ut. Dette slo da også til, og lørdags ettermiddag hadde vi funnet en fin plass å slå opp teltet vårt på Østenrødøya.

På denne turen hadde vi gjort noe lurt som vi ikke har gjort på tidligere turer. Nemlig å ta med en pakke grillpølser. Labb fikk tent opp et suverent bål, mens jeg slo opp lavvoen. Her var det god varme og det blir ikke mer kos enn å sitte i varmen fra et leirbål og svi pølser mens mørket senker seg.

Ny kaffekjele hadde vi også med oss (tusen takk, John!) og vi er begge enige om at bålkaffe - det må vi øve oss på, for det har vi ikke helt teken på.... Gode tips tas imot med takk!

Ny kaffekjele

Blikkstille vann, og flottere kan det neppe bli

En del kantareller har tapt seg på denne tiden, men det var med glede

 jeg kunne plukke en del fine, friske eksemplarer.

Fyrtøy på tur

Hva skal man ha med seg av fyrtøy på tur?

Noen sier fyrstikker, andre vil ha lighter og atter andre tar med tennstål.

Selv har vi med fyrstikker og tennstål. Men vi har vel ikke brukt noe annet enn tennstål siden jeg fant ut hvordan man bruker det.

Det er nemlig ikke bare og bare å få gnist ut av stålet. Jeg skjønnte prinsippet, skrap med den metalldingsen som fulgte med på selve tennstålet og det blir gnist.

Problemet er at det ikke ble gnist, trodde en stund jeg var helt evneveik og ga nesten opp.

Men etter en god stund med svette og stygge ord ble det gnist, først en liten, deretter ble de større og større og til slutt tok det fyr i bjørkeneveren.

Nå som den er brukt litt er det lett å få fyr, problemet med en ny er at man må få bort det belegget som er ytterst før det blir noe effekt på gnistene.

Jeg skal ikke si noe om forskjellen på de forskjellige produsentene av tennstål, til det har jeg ikke erfaring eller kunnskap nok. Men jeg er ganske sikker på at uansett hvilken du velger så vil du bli strålende fornøyd når du først får til teknikken.

Happy camping.

Labb

Fin ettermiddag med ny kano

Labb tester ny, fin rød kano.

Første lørdag i oktober var vi først i Sandvika for å hente vår splitter nye kano. Ivrige etter å prøve den, dro vi rett opp til Nøklevann for å teste den. Kjøreturen til Rustadsaga hjemmefra tar kun 15 minutter. Utrolig at man fra å bo midt i Oslogryta har så kort tid ut i "villmarken".

Det var litt småkaldt men vi fant fine, vindstille områder å padle i. Jeg benyttet også muligheten til å ta noen sveip i skogen og er svært lykkelig for min flotte fangst av piggsopp og traktkantareller.

I dag fyrte vi opp bål i skogen. Det er få ting som lukter så godt som et bål i skogen. Labb var svært fornøyd med å få fyr på bålet med tennstålet - ikke en eneste fyrstikk brukt!

Middag fra Drytech ble inntatt, etterfulgt at kaffe og litt fruktnøttsjokolade. Herlig! Under middagen hørte vi et tre falle på andre siden av skogen. Kunnne det ha vært en bever som felte nok et tre? Det var mengder av trær rundt oss som bar tydelig preg av effektive bevertenner. Da vi padlet tilbake på kvelden så vi et kraftig plast i vannet. Vi tror det var en bever som kastet seg ut i vannet. Det var desseverre for mørkt til at vi kunne se selve dyret.

Labb fikk også glimt av to rådyr i vannkanten. Selv hørte jeg dem da de løp unna. Tenkt at vi fortsatt bare er knappe 5 km hjemmefra. Ganske kult.

Fin stemning med bål.

Nydelige traktkantareller.

Spor etter bever.

Liten videosnutt, filmet med HTC Desire

Ny kano, valget er tatt

Mad River Freedom 16 RX

For litt siden var spørsmålet hvilken kano vi skulle kjøpe.

Det er en jungel av forskjellige merker, typer og for ikke å snakke om materialer.

Vi hadde noen kriterier å gå etter, holdbar, god lasteevne, stødig og ikke alt for tung.

Resultatet kunne blitt flere typer/merker, men vi endte til slutt opp med en Mad River Freedom 16 RX.

Hvorfor denne? Den ser ut til å være en mellomting mellom vann og elv i bruksområde, vi kommer nok mest bruke den i stille vann men jeg liker å ha muligheten til annen bruk. Lasteevne på 500kg må jeg si er bra, og vekt på 33kg er helt ok. Stødigheten er bra, spesielt den sekundere stødigheten.

Holdbar? Det vil tiden vise, men Royalex materialet er jo velprøvd og tror den fint vil holde i mange mange år.

Det avgjørende her ble kombinasjonen av kriteriene over og en veldig hyggelig høstpris.

Takk til Aktiv Fritid for hyggelig handel.

Det eneste vi trenger nå er en ny bil, kanoen er jo nesten dobbelt så stor som bilen vår.
.

Liten bil. Stor kano.

Tjeldsundets perle

Det tradisjonelle bildet på toppen av Vetten med Senja lagt der bak.

Siste helg i september ble i år, som i fjor, tilbragt i nord. Få steder er det så vakkert som i nord på denne tiden av året.

Lørdag gikk vi en tur sammen med mor til Kvitnesvetten. Vi var ganske så heldig med været og kun et par dråper kom fra himmelen. Noe blåsigt var det på toppen, så matpausen ble ikke veldig lang, men lang nok til at vi fikk signert turboka samt sporet opp en geocache og logget denne.

På vei ned valgte vi å ikke gå ned til Tjeldsundkroa der vi startet, men heller fortsette gjennom skogen noen kilometer til vi kom hjem. Underveis kunne vi følge med på de fine havørnene som sirkulerte over oss. Til sammen så vi tre ørner samtidig. I skogen skremte vi også opp et par feite ryper. Vi var ikke på jakt etter annet enn tyttebær og krøkebær, så de fikk fly i fred fra oss.

Vel hjemme hadde vi vært ute i 6-7 timer. Herlig å være ute på tur, og veldig godt å komme inn i varmen igjen!

Vakre høstfarger i marka.

Ørn!

Loggbok signeres etter lunsj er inntatt på toppen av Vetten.

Regnbue

Tjeldsundet sett ovenfra.